Medikamentindusert hodepine er altså en massiv samfunnsmessig byrde, og selvfølgelig stor personlig belastning for pasientene (1).
Mange av de som lider av jevnlig hodepine får smertelette av forskjellige medikamenter. Dette kan imidlertid være et tve-egget sverd. Man ser nemlig at bruk av medisiner for behandling av hodepiner er forbundet med både en økt hyppighet og intensitet av hodepiner (2). Hos mennesker som lider av migrene, kan bruk av smertestillende for andre tilstander (f. eks ryggsmerter) også gjøre hodepinene verre. Når man får mer hodepine som et resultat av overforbruk av smertestillende, kalles dette medikamentindusert hodepine.
Definisjon på medikamentindusert hodepine
Medikamentindusert hodepine er en kronisk sekundær hodepine. International Headache Society definerer medikamentindusert hodepine som en hodepine som kommer 15+ dager per måned i en pasient med en pre-eksisterende primær form for hodepine. Den oppstår grunnet regelmessig overforbruk av smertestillende medikamenter for den primære hodepinen (4).
Ettersom mange smertestillende kan kjøpes uten resept fra lege, og krever meget store doser for akutt forgiftning, er det overraskende mange pasienter som ikke er klar over hva et langvarig overforbruk av smertestillende kan føre til. Vi opplever ofte at pasienter bruker medisiner så ofte at det kan defineres som overforbruk, men selv ikke er klar over dette.
Hva er overforbruk?
Overforbruk av Paracet, Aspirin og NSAIDs (Ibux, Voltaren osv) defineres som inntak av disse medisinene 15 eller flere dager per måned i 3 måneder i strekk.
Overforbruk av Triptaner (migrene medisiner), Opiater (Tramadol, Nobligan, Oxycontin m.fl) defineres som inntak av disse medisinene 10 eller flere dager per måned i 3 måneder i strekk (4).
Årsaker til medikamentindusert hodepine
Mange vil tro at årsaken til medikamentindusert hodepine er enkel. Mennesker som har ofte smerter, tar ofte lett tilgjengelige smertestillende medisiner ved behov, og utvikler medikamentindusert hodepine dersom de tar medisiner ofte nok. Dersom man skal finne konstruktive løsninger på dette økende samfunnsproblemet, må man se på flere faktorer ved denne enkle fremstillingen.
Siv Skarstein har i sine studier undersøkt holdningen ungdom har til bruk av smertestillende. Hun har kommet frem til at flere ungdommer uten kroniske smertesykdommer har et stort forbruk av reseptfrie smertestillende. Noen tar smertestillende for problemer som ikke medisinene hjelper for, og andre tar smertestillende for å forhindre at de får smerter senere på dagen. De tar altså smertestillende forebyggende i frykt for at smerter skal komme. Det er dermed viktig at foreldre har kontroll på mengde smertestillende barn og ungdom har tilgang til, og hvorvidt pakker går tomme og må erstattes hyppig (5,6).
Behandling av medikamentindusert hodepine
Behandling av medikamentindusert hodepine har består som regel av tre komponenter. For det første trenger pasienten rådføring og av og til terapi for å redusere medikamentbruk ved akutte hodepiner. For det andre, vil mange pasienter ha god nytte av en avrusning der de avslutter medisinering av problematisk medisin fullstendig i en periode.
Den tredje komponenten er å tidlig preventativ medisinering med medisiner som ikke er forbundet med overforbruk og medikamentindusert hodepine. Her kommer også ikke-farmakologisk prevensjon med i bildet (7). Enkelte pasienter trenger terapi for å lære å leve bedre med smerter ved å f.eks sette begrensninger i hverdagen, øke positiv aktivitet og finne triggere til sine smerter. For andre kan behandling være med på å redusere hyppigheten av akutte hodepiner, og dermed minke behovet for medisinering.
Som kiropraktor har vi ikke lov til å rekvirere medisiner, eller anbefale at man skal avstå fra medisinering. Det er imidlertid ofte at vi avdekker medikamentindusert hodepine i pasienter som føler at ”de har prøvd alt” uten å få hjelp. Ved mistanke om dette, vil vi gjøre to ting. Vi kontakter fastlege slik at medisinering kan revurderes og eventuell videre henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov. I tillegg jobber vi med å finne ikke-farmakologiske løsninger for pasientens primære hodepine, slik at behovet for medisiner reduseres. Slik kan kiropraktoren jobbe sammen med fastlege for en best mulig løsning for medikamentindusert hodepine.
Kildehenvisninger
- Global, regional, and national burden of migraine and tension-type headache, 1990–2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016, ARTICLES| VOLUME 17, ISSUE 11, P954-976, NOVEMBER 01, 2018. Kilde
- Diener, H., Holle, D., Solbach, K. et al. Medication-overuse headache: risk factors, pathophysiology and management. Nat Rev Neurol 12, 575–583 (2016). Kilde
- Bahra A, Walsh M, Menon S, Goadsby PJ. Does chronic daily headache arise de novo in association with regular use of analgesics? Headache 2003; 43: 179–90. Kilde
- Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. (2018). Cephalalgia, 38(1), 1-211. Kilde
- Siv Skarstein, mfl. High use of over-the-counter analgesic; possible warnings of reduced quality of life in adolescents – a qualitative study. BMC Nursing, 2016. Kilde
- Siv Skarstein, mfl. High‐frequency use of over‐the‐counter analgesics among adolescents: reflections of an emerging difficult life, a cross‐sectional study. Scandinavian journal of caring sciences, 28(1), 2014. Kilde
- Diener HC, Dodick D, Evers S, Holle D, Jensen RH, Lipton RB, Porreca F, Silberstein S, Schwedt T (2019) Pathophysiology, prevention, and treatment of medication overuse headache. Lancet Neurol 18:891–902. Kilde
