Tidligere har dette problemet også blitt kalt anterior knee pain, Runner’s knee og Chondromalacia patella (2). Patellofemoralt smertesyndrom betyr egentlig bare smerte som relateres til området mellom kneskålen og nederste delen av lårbeinet.
Mennesker med patellofemoralt smertesyndrom opplever som regel gradvis økende smerte foran på kneet (2). Smerte er ofte verre med økning av belastning på kneet, for eksempel når man går opp trapper, tar knebøyer, løper, sykler eller sitter lenge med bøyde knær (3). Pasienter med patellofemoralt smertesyndrom opplever imidlertid sjelden smerte når leddet ikke blir belastet. Søvn er vanligvis ikke påvirket, og det gjør lite vondt å hvile eller å stå litt (2). I tillegg til smerte, så kan pasientene med patellofemoralt syndrom har endel lyd i leddet ved bevegelse, en følelse av stivhet i kneet og vanskeligheter med hverdagsaktivitet. Idrett og annen trening blir ofte begrenset, eller må tilpasses betraktelig (2).
Patellofemoralt smertesyndrom var et selvbegrensende problem
Før var det trodde at patellofemoralt smertesyndrom var et selvbegrensende problem. Forskning viser imidlertid at symptomene kan fortsette for opptil 20 år (2, 4). Dette betyr at patellofemoralt syndrom har en stor innvirkning på livskvalitet, og aktivitet nivåer. Dette kan igjen føre til vektøkning og starter en syklus av økt belastning på ledd og videre smerte.
Det er fortsatt uklart hvorfor enkelte mennesker utvikler patellofemoralt syndrom. Enkelte studier viser at en ubalansert muskelfunksjon rundt kneet og hofta kan være en årsak (3, 5). Det kan også begynne etter andre skader i kneet. Selv om patellofemoralt syndrom kan skjer i flere aldersgrupper, det er mest vanlig i tenåringer i en periode der de vokser mye (2).
Hvordan vet man om man har patellofemoralt smertesyndrom?
Patellofemoralt syndrom er en klinisk diagnose, og stilles basert på pasientens symptomer og en fysisk undersøkelse. Det er sjelden synlig hevelse, men pasientene har smerte ved direkte kompresjon av kneskålen mot lårbeinet mens kneet er strakt. Det er som regel også smerte når pasienten strammer lårmusklene, og lyd og smerte når man beveger kneskålen. Enkelte smertefrie mennesker har disse samme tegnene, så man må være forsiktig så man ikke gir denne diagnosen når noe annet er galt. Bilder trengs ikke for å bekrefte patellofemoralt smertesyndrom, men det bruktes av og til for å avkrefte andre årsaker til knesmertene (5).
Behandling av patellofemoralt smertesyndrom
Den meste effektive behandlingen for kortsiktig, og langsiktige smerte som følge av patellofemoralt syndrom er tilrettelagte øvelser (3). Flere studier viser at trening med fokus på å øke styrke, stabilitet og fleksibilitet i kneet og i hofta gir de beste resultatene (1, 3). Mange mener også at trening av kjernemuskulatur gir bedre resultater både på smerte, og dynamisk balanse i kneet (6).
Retningslinjene som er utarbeidet som ”Best Practice”, anbefaler å bruke flere faktorer i behandlingen og tilrettelegge disse til hver enkelt pasient med patellofemoralt syndrom (4). Det kan inkludere spesifikke øvelser for kne og hofte, forskjellige tape teknikker, ledd mobilisering, og fotsenger (4). Man ser også at pasientene som er mest involvert i egen behandling, er de som har best resultater på behandlingen av patellofemoralt syndrom (2).
Life Kiropraktikk hjelper deg med patellofemoralt syndrom
Life Kiropraktikk er et godt valg for pasienter med patellofemoralt syndrom. En kiropraktor har god kompetanse på utredning av muskel- og skjelettproblemer og kan hjelpe deg å stille diagnose. I tillegg vil vi hjelpe deg tilpassede øvelser for kneet, hofta og kjernemuskler slik at du får en god dynamisk stabilitet og bevegelseskontroll rundt leddene. I tillegg har vi mange teknikker for mobilisering av leddene som trenger dette. Dersom videre henvisning til billeddiagnostikk blir nødvendig, rekvirerer vi også dette.
Kildehenvisninger
- Elliott C., Green F., Hang K., Jolliffe B., McEvoy MP., Systematic Review of te Addition of Hip Strengthening Exercises for Adults with Patellofemoral Pain Syndrome, IJAHSP, 2018, Vol 16. Kilde
- Crossley KM., Callaghan MJ., van Linschoten R., Patellofemoral pain, Br J Sports Med, 2016;50:247-250. Kilde
- Van der Heijden RA., Lankhorst NE., van Linschoten R., Bierma-Zeinstra SMA., van Middelkoop, Exercise for treating patellofemoral pain syndrome. An abridged version of Cochrane Systematic Review, Eur J phys Rehabil Med, Jul 2015, pp1-97. Kilde
- Crossley KM, van Middelkoop M, Callaghan MJ, et al. Br J Sports Med 2016;50: 844–852. Kilde
- Alfano F., The Patellofemoral Pain Syndrome Signs Normalisation, EC Orthopaedics 8.4, Dec 2017; 143-148. Kilde
- Chevidikunnan MF., Al Saif A., Gaowgzeh RA., Mamdouh KM., Effectiveness of core muscle strengthening for improving pain and dynamic balanse among female patients with patellofemoral pain syndrome, Journal of Physical Therapy Science, 2016, Kilde
