Korsryggsmerte er den ledende årsaken til langsiktig uførhet over hele verden (1). Livstidsforekomst av korsrygg smerte er mellom 58-84% (2), og 11% av menn og 16% av kvinner har kronisk korsryggsmerte (3). Isjias er ikke en spesifikk diagnose i seg selv, men en klinisk beskrivelse av strålende smerter ned et bein uten annen nevrologisk sykdom (4). Isjias kan være meget vondt og kan både begrense aktivitet og være søvnforstyrrende.
Symptomer og tegn på isjias inkluderer (4):
- Smerte som går ned beinet og ofte er verre enn smerten i korsryggen
- Smerte som er mest uttalt på baksiden av låret og ned under kneet
- Nummenhet og/eller prikking i involverte bein
- Smerte ved strekk av isjiasnerven (strakt benløft)
Den største grunnen til isjias er prolaps i korsryggen, som hos mange er en del av aldersrelatert endringer (4, 5). Dette kan gi inflammasjon som påvirker isjiasnerven og igjen fører til smerte i områdene i beinet som nerven går til. Isjias blir ofte feildiagnostisert som Piriformis syndrom. Piriformis muskelen kan komprimere isjiasnerve og gi lignende symptomer, men piriformis syndrom og isjias gir forskjellige tegn og symptomer (5). Andre årsaker til isjias er tranghet der nervene kommer ut av ryggraden, enten fra artrose eller f.eks cyster (4).
Hvem får isjias?
Det er flere grunner til hvorfor mennesker får korsryggsmerte og isjias, men forskning viser at fysisk arbeid er en stor risikofaktor. For kvinner gir også overvekt økte sjanse for dette (6). Andre risikofaktor inkluderer (4, 7):
- Dårlig generell helse
- Fysisk stress
- Psykisk stress
- Søvnproblemer
- Økt tid i bil
- Varig ståing eller sitting
- Arbeid som skaper vibrasjon av hele kroppen
- Røyking
Om en pasient har isjias kan man se ut fra pasientens symptomer og klinisk undersøkelse. Først og fremst er det et stort tegn til isjias når en pasient har smerte ned beina som er verre en korsryggsmerte. Forskning viser at rutinemessig røntgen og MR ikke trengs for pasientene med uspesifikke korsrygg smerte med eller uten isjias (4). En pasient trenger kun MR om de har symptomer i over tolv uker, om de har symptomer som forverres, eller om de nevrologiske endringer som svakhet og/eller nummenhet (4). I tillegg utredes det selvfølgelig videre dersom symptomer eller undersøkelse gir mistanke om underliggende sykdom.
Prognosen varierer, men man ser at enkelte pasienter kommer fortere tilbake til arbeid enn andre. Pasientene som blir fortest bra, er de som har mindre smerte, bedre generell helse, bedre fysisk form og de som har minst smertefrykt og bevegelsesfrykt mens de har problemet (8). Dette betyr at det er mye pasientene kan gjøre for seg selv, for å hjelpe med å komme i gang igjen med arbeid etter de har hatt problemet/smertene.
Behandling av isjias
Behandling for isjias er best når man kombinerer flere modaliteter, og bruker både en aktiv og passive tilnærming. Trening og øvelser har vist seg å være en veldig viktig del av behandlingen (4, 9). Forskning viser også av når pasientene får informasjon og råd angående korsryggsmerte og isjias, og i tillegg oppmuntring får å fortsette med vanlig aktivitet. Viser dette også en meget positiv del av behandlingen (4, 9).
Andre behandlingsmetoder som kan hjelpe er fysisk behandling og psykologiske terapier. En del forskning viser også at smertestillende og NSAID kan brukes i den akutte/første fasen av skaden/plagene, men at det er en dårlig langsiktig strategi (4). Forskjellige injeksjoner brukes av og til i akutte og meget smertefull tilfeller. Kirurgi er også en mulighet, men brukes bare de som ikke har bedring med anen behandling, eller utvikler forverrende nevrologisk tap (4, 9).
Behandling av isjias hos Life Kiropraktikk
På Life Kiropraktikk er vi godt rustet til å undersøke og behandle dine plager. Kiropraktisk behandling sammen med øvelser og råd har vist seg å gi gode resultater på pasienter med isjias (4,9). Det viktigste er selvfølgelig undersøkelsen, som kartlegger årsakene til korsryggsmerte og isjias.
Her legges grunnlaget for videre behandling, og avdekker også om du som pasient bør sendes til videre utredning. Behandlingen består som regel av manipulasjons/mobilisering, muskel teknikker, øvelser og rådgivning for best smertelindring.
Kildehenvisninger
- GBD 2015 Disease and Injury Incidence and Prevalence Collaborators. Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 310 diseases and injuries, 1990-2015: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015. Lancet2016;356:1545-602. doi:10.1016/S0140-6736(16)31678-6 pmid:27733282. Kilde
- Parson S, Ingram M, Clarke-Cornwell AM, Symmons DPM. A Heavy Burden The occurrence and impact of musculoskeletal conditions in the United Kingdom today.Arthritis Research UK Epidemiology Unit, 2011, Kilde
- Bridges S. Chronic pain. In: Craig R, Mindell J, eds. Health Survey for England 2011 Health, social care and lifestyles.356. Health and Social Care Information Centre, 2012: 1-33, Kilde
- Jensen Rikke K, Kongsted Alice, Kjaer Per, Koes Bart. Diagnosis and treatment of sciatica BMJ 2019; 367 :l6273
- Ebraheim, Nabil A. et al. “Piriformis Syndrome or True Sciatica: Are They the Same or Different?” (2017).
- Euro, U., Knekt, P., Rissanen, H. et al. Risk factors for sciatica leading to hospitalization. Eur Spine J 27, 1501–1508 (2018). Kilde
- Parreira P., Maher CG., Steffens D., Hancock MJ., Ferreira ML., Risk factors for low back pain and sciatica: an umbrella review, The Spine Journal, 2018. Kilde
- Oosterhuis T, Smaardijk VR, Kuijer PPF, et al
Systematic review of prognostic factors for work participation in patients with sciatica
Occupational and Environmental Medicine 2019;76:772-779. Kilde - Bernstein Ian A, Malik Qudsia, Carville Serena, Ward Stephen. Low back pain and sciatica: summary of NICE guidance BMJ 2017; 356 :i6748. Kilde
