Karpaltunnelsyndrom kan være en veldig smertefull lidelse, og den har stor påvirkning på et menneskes livskvalitet og yrkesførhet.
Median nerven dannes fra flere nerverøtter som kommer ut av nakken. Den strekker seg nedover armen og ut i noen av fingrene. På veien avgir den grener til muskler og hud den passerer.
Syndromet skjer når det blir for trangt for denne nerven når den passerer håndleddet. Der ligger det en liten kanal for denne nerven som heter karpaltunnellen, og dersom det er for sterk kompresjon der, klarer ikke nerven fungere fullt ut (2). Pasientene med karpaltunnelsyndrom opplever smerte og prikking eller nummenhet i på innsiden av tommel, peke og- langfinger, og halve delen av ringfingeren (2).
Symptomene fra syndromet varierer veldig fra pasient til pasient. Noen har bare smerte i håndledd eller hele hånden, og andre kan få strålesmerte til armen eller helt opp til skulderen (2). Pasienter med karpaltunnelsyndrom våkner ofte med plager og må riste hånden for å få bedring. Dette kalles “flick sign” (2). De som har karpaltunnelsyndrom har ofte verre smerter på natten, enn på dagtid (3).
De fibrene i nerven som gir oss følelse i huden er mer utsatt for kompresjon i karpaltunellen. Derfor er det vanligst å få smerte og endringer i følelsene i området. I mer alvorlige tilfeller kan motoriske nervetråder også bli påvirket. Dette kan da føre til svakhet i hånden, og pasienten kan oppleve vanskeligheter med å holde på ting, åpne syltetøyglass, eller kneppe knapper (2).
Hvem får karpaltunnelsyndrom?
Noen enkeltstående årsak til karpaltunnelsyndrom er sjelden, men disponerende faktorer inkluderer (4):
- Lokale faktorer I håndledd: cyster og andre ekspansive lesjoner, brudd, inflammatorisk sykdom
- Helhetlige faktorer – svangerskap, diabetes, stoffskifteproblemer
- Mekaniske faktorer – direkte press, repetitivt stress på håndleddet fra f. eks arbeidssituasjoner, bruk av vibrerende verktøy
- Andre faktorer som kan føre til karpaltunnelsyndrom er arbeid i kaldt miljø, dårlig sosial støtte, arvelighet, overvekt, og meget dårlig generell helse (2, 4).
Undersøkelse av karpaltunnelsyndrom
Når man mistenker karpaltunnelsyndrom, så må man undersøke hele armen og også nakken. Mange pasienter med tidlig, mild t karpaltunnelsyndrom har ingen fysiske tegn ved undersøkelses (2). Det er først når lidelsen er mer alvorlig at følelses tap og svakhet oppstår.
Ultralyd blir ofte brukt for å visualisere selve karpaltunnelen, og kan også se om det er endringer i nerven når den passerer. Med Røntgen kan man se om det er underliggende endringer i beinstrukturen i håndleddet.
For å stille diagnosen karpaltunnelsyndrom må man imidlertid gjøre en undersøkelse som heter nevrografi. Her sjekker man hastighetene på signalene gjennom nerven og kan se om og hvor disse går saktere. Dette gjøres før en eventuell operasjon (2).
Behandlinger for karpaltunnelsyndrom
Behandling for syndromet kan være konservativ eller kirurgisk (3). Konservativ behandling for karpaltunnelsyndrom er det mest brukte for pasienter med milde til moderate symptomer, og kan inkludere:
- Medisiner – kortisonpreparater, vitamins B6 og B12, betennelsesdempende (2)
- Skinne på håndleddet – det er ofte den første delen av behandlingen for mild til moderat karpaltunnelsyndrom. Forskning viser at de som holder håndleddet i en nøytral stilling med en natsplint får bedring av symptomer mer enn de som brukte en skinne som hold håndleddet litt bakover (4)
- Injeksjon av kortison – Studier viser at dette gir et positivt resultat for smerte og symptomer av karpaltunnelsyndrom. Det kan utsette behovet for en eventuell operasjon (2, 5)
- Fysisk behandling – pasienter som får behandling med ledd mobilisering, massasje og spesifikke øvelser hadde mindre smerte og mer funksjon enn pasienten som fikk laser og terapeutisk ultralyd (5)
- Kirurgi – Operasjon av karpaltunnelsyndrom gir et varig, og godt resultat i 70-90% av pasientene (2, 5). Kirurgi brukes oftest på de mest alvorlige tilfellene av karpaltunnelsyndrom, og spesielt når de har svakhet og følelsesendringer. Den vanligste komplikasjonen etter operasjon er arrvev som gir smerte (2).
Behandling hos Life Kiropraktikk
Life Kiropraktikk undersøker og behandler karpaltunnelsyndrom. Ofte er ikke pasienten klar over hva problemet er, men har plagsomme symptomer i hånd og arm.
Kiropraktoren undersøker for å finne ut hvor smertene kommer fra, og hvordan nervene fungerer. Ved mistanke om alvorlig karpaltunnelsyndrom, vil vi henvise videre til nevrografi og deretter ortoped. Dersom det er svake eller moderate symptomer, vil vi påbegynne behandling, og hele tiden holde øye med symptomer og funksjon.
Som primærkontakt på muskel- og skjelettlidelser er kiropraktoren et ideelt startsted dersom du mistenker karpaltunnelsyndrom. Vi kan både behandle problemet, samtidig som vi kontinuerlig vurderer funksjonen og henviser videre ved behov
Kildehenvisninger
- Gillig JD., et al., Acute Carpal Tunnel Syndrome, Orthopedic Clinics, Volume 47, Issue 3, 599 – 607. Kilde
- Wipperman J. MD MPH., Goerl K. MD., Carpal Tunnel Syndrome: Diagnosis and Management, American Family Physician, Dec 2016;94(12):993-999. Kilde
- Zamborsky R., Kokavec M., Simko L., Bohac M., Carpal Tunnel Syndrome: Symptoms, Causes and Treatment Options. A literature Review, Ortopedia Traumatolgia Rehabilitacja, 2017; 1(6); Vol 19, 1-8. Kilde
- Hall B., Lee HC., Fitzgerald H., Byrne B., Barton A., Lee AH., Wrist Splinting and Education in the Treatment of Carpal Tunnel Syndrome: A Randomized Controlled Trial, American Journal og Occupational Therapy, Jul/Aug 2013, Vol 67, pp 448-459. Kilde
- Wolny T. PhD., Saulicz E. PhD., Linek P. PhD., Shacklock M. MPT., Mysliwiec A. PhD., Efficacy of Manual Therapy including Neurodynamic Techniques for the Treatment of Carpal Tunnel Syndrome: A Randomized Controlled Trial, JMPT, May 2017, Vol 40, Iss 4, pp 263-272. Kilde
