Det kan være flere årsaker til skuldersmerter, og impingement syndrom har vært et noe uspesifikt paraply navn som har blitt brukt i flere år. Nå det kalles det “impingement related skuldersmerte”, som representer en gruppe av symptomer i stedet for å beskrive anatomisk årsak til smertene (1). Skuldersmerter kan ha en stor påvirkning på menneskers livskvalitet og aktivitets nivå. Impingement syndrom skjer mest hos aktive voksner, spesielt når de blir eldre. Røykere er også mer utsatt (2).
Impingement syndrom kan gi mindre grepsstyrke
Pasienter med skulder impingement syndrom har ofte mye smerte uten store tegn på skader i skuldervevet. De opplever smerte når de beveger armen opp over hodet, bak ryggen, og når de ligger på den (2). I tillegg har flere svakhet av skuldermuskulaturen (3), og mindre grepsstyrke (5).
Impingement syndrom er knyttet til slimposebetennelse
Syndromet er nært knyttet til slimposebetennelse og seneforandringer i skuldermuskulaturen. Alle disse problemene kan skje alene, eller samtidig. Impingement syndrom skjer når sener og muskler blir oppfanget i området mellom skulderleddet og leddet over der kragebein og skulderblad møtes. Det kan gi mye smerte (2).
Årsakene til syndromet deles ofte opp i primære og sekundære årsaker. Primære årsaker er strukturelle endringer hos pasienten som skaper fysisk mindre plass over skulderleddet. Sekundære årsaker kommer fra funksjonelle endringer av skulderfunksjonen, som dårlig funksjon av muskler og endret bevegelsesmønster (2). En av disse sekundære årsakene kan være en fremoverbøyd holdning av brystryggen. Mindre evne til å bøye dette området bakover, øker sjansene for impingement syndrom (4).
Syndromet er primært en klinisk diagnose som stilles basert på symptomer og undersøkelse. Når en diagnose skal stilles klinisk innebærer det at tid brukes på en god anamnese. Da må man gå over smertebildet, varighet, tidligere skader, belastningshistorikk og hva som provoserer smertebildet. (2).
Undersøkelsen må også være grundig.
Først tar man en observasjon, deretter testes bevegelse og styrke. Det finnes også en rekke tester man gjør som styrker eller svekker mistanken om syndromet. Ingen av undersøkelsene har ypperlig sensitivitet, så alle funn brukes for å danne et klinisk bilde. For bekreftelse av impingement syndrom, så er ultralyd meget verdifullt. Har kan man visualisere vevet under bevegelse og se hvordan strukturene påvirkes når smerten inntreffer.
Røntgen kan gi viktig informasjon om det er noen primære årsaker i form av anatomiske varianteri skulderleddet. MR kan gi informasjon angående muskler og sene rundt skulderleddet, men det kan ikke vurderes under bevegelse på lik linje som ultralyd (2).
Målet av behandling av impingement syndrom er å redusere smerte og å etablere god skulderfunksjon. Is, smertestillende og betennelsesdempende medisiner hjelper ofte i begynnelsen, men den viktigste behandlingsmetoden for impingement syndrom er mobilisering og treningsbehandling (3). Når en pasient er mislykkes med konservativ behandling, blir ofte ortopediske inngrep vurdert. Omtrent 80% av pasientene med impingement syndrom opplever positive resultater med både konservativ -og kirurgisk behandling (2).
Behandling er alltid tilpasset pasientens undersøkelser og presentasjon. Multimodal behandling er viktig for pasienter med impingement syndrom, for de må ha riktig øvelser og råd, men i akutt fase, så kan betennelsesdempende medisiner og avlastning hjelpe med å dempe smerte og inflammasjon av skulderleddet (2). Det er lurt å passe godt på skuldre med impingement syndrom i første fasen, og pasienter bør styre unna provoserende aktiviteter som overbelaster og øker smertene.
Andre konservative metoder er; injeksjoner i til skulder, og trykkbølgebehandling.
Rehabiliteringsprogram for å hjelpe pasientene med impingement syndrom er stegvis, og klinikeren veileder pasienten gjennom dette (2):
Steg 1: Unngå overbelastende aktiviteter – ikke gjør de bevegelsene eller aktivitetene som gir smerte.
Steg 2: Oppnå fri leddmobilitet – spesifikk tøying og mobilisering flere ganger om dagen
Steg 3: Bygg opp styrke av skulderen – noen ganger vil styrketreningen øke mobiliteten
Steg 4: Øk utholdenheten
Steg 5: Tilpass arbeid, trening og generell livsstil til pasienten
Kiropraktor behandler skuldre
Pasienter med impingement syndrom søker ofte hjelp hos kiropraktor. Etter en grundig anamnese vil kiropraktoren undersøke mer enn bare skuldrene. Selv om vi selvfølgelig vil finne diagnosen på skulderen, ser vi ofte etter underliggende faktorer i pasientens livsstil, generelle helse, eller omkringliggende områder som kan bidra til symptomene.
Dette innebærer undersøkelse av rygg, nakke og av og til armer. Ved behov kan vi sende til ultralyd, røntgen eller MR for videre diagnostikk. Noen pasienter trenger også sykemelding slik at skulderen kan avlastes tilstrekkelig for hurtig smertelette og rehabilitering.
Kildehenvisninger
- Cools AM, Michener LA, Shoulder pain: can one label satisfy everyone and everything?, British Journal of Sports Medicine 2017;51:416-417. Kilde
- Garving C, Jakob S, Bauer I, Nadjar R, Brunner UH. Impingement Syndrome of the Shoulder. Dtsch Arztebl Int. 2017;114(45):765–776. doi:10.3238/arztebl.2017.0765. Kilde
- Impingement syndrom og the shouders – Cleveland clinic: Kilde
- Donald J Hunter, Darren A Rivett, Sharmain McKiernan, Lyn Smith, Suzanne J Snodgrass, Relationship Between Shoulder Impingement Syndrome and Thoracic Posture, Physical Therapy, , pzz182, Kilde
- Savva C. PhD., et al., Test-Reliability of Handgrip Strength as an Outcome Measure in Patients with Symptoms of Shoulder Impingement Syndrome, J Manip Phys Ther., Mar-Apr 2018, Vol 41(3), pp 252-257. Kilde