Bruddene oppstår som regel når man er barn eller ungdom, og ofte vet man ikke eksakt når disse oppstår. Noen av pasientene med spondylolistese har ryggsmerter, men for mange er dette et tilfeldig funn når de blir undersøkt for noe annet. Mange opplever altså ingen smerte.
Man tror at spondylolistese skjer mest i ungdom som en følge av aktiviteter som overbelaster korsryggen. Det kan dreie seg om turn, dans, fotball og vektløfting (1). Noen får det på grunn av genetisk disponering, og i eldre mennesker kan spondylolistese skje som en del av degenerasjon i korsryggen. De som utvikler det i ungdomstiden har størst forskyvning før pubertet, og under vekst perioder (2).
En spondylolistese klassifiseres i forskjellige grader avhengig av hvor langt fram virvelen har forflyttet seg i forhold til den under. Det vanligste området å få en spondylolistese er i de to nederste nivåene i korsryggen (3).
Symptomer fra spondylolistese
I ungdom og voksne med spondylolistese, varierer ofte symptomene fra smertefri til uspesifikk korsryggsmerte som kan ligne på muskulære smerter. Noen opplever strålesmerter til rumpe og baksiden av lårene, og får forverring ved aktivitet. Mange har også stramme muskler på baksiden av lårene, og vanskeligheter med varig vektbæring.
Hvor sterke symptomer pasienten har, korrelerer ikke med grad av spondylolistese. Pasienter med spondylolistese på grunn av degenerasjon av ryggen kan også oppleve de samme symptomene, men kan i tillegg oppleve at nervesystemet blir irritert eller lagt press på. Da vil man kunne få nedsatt følelse og motorisk svekkelse i beina. De verste tilfellene får noe som heter cauda equina syndrom. Da får man nummenhet i skrittet og kan miste kontrollen på vannlating og/eller avføring. Disse pasientene vil alltid bli sendt til operasjonsvurdering (4).
Undersøkelse av spondylolistese
I møte med pasienter med spondylolistese må man gjøre en grundig undersøkelse. Først må man observere gange og undersøke bevegeligheten i ryggen. Man må få et bilde av muskelfunksjonen, stabilitet og trykk-smerte. Deretter undersøkes det om nervesystemet er påvirket. Dette gir klinisk informasjon om alvorlighetsgraden (6).
Røntgen kan gjøres for å bekrefte eller avkrefte spondylolistese, og også angi grad av forflytning og dermed holde øye med progresjon. Ved mistanke om nevrologisk påvirkning, er MR den beste undersøkelsen. Dette viser også grad av degenerasjon best (1, 4).
Behandling av spondylolistese
Spondylolistese behandles først og fremst konservativt. Dette gjelder både i ungdommer, og i eldre med degenerativ type spondylolistese, så lenge det ikke er noen nevrologiske tegn.
Behandling inkluderer ofte smertestillende og betennelsesdempende medisiner, og trening. Dette gjøres for å skape styrke og bedre stabilitet i korsryggen. Ved sterk smerte hos pasienter som får lite bedring av andre medisiner, kan epidurale injeksjoner utprøves. Dette er sjeldent brukt (7, 8). Når en konservativ tilnærming ikke gir bedring, eller pasienten har nevrologisk tap og problemer med forflytninger, henvises alltid pasienten til operasjonsvurdering (4).
Life Kiropraktikk hjelper deg
Som kiropraktorer har vi en omfattende utdannelse innen utredning av muskel- og skjelettplager. Mange kontakter oss for smerter i korsryggen, og endel av disse har spondylolistese.
Selv om man har spondylolistese, er det ikke sikkert at dette er årsaken til ryggsmertene, så en grundig undersøkelse må gjennomføres. Ved mistanke om at nervesystemet er påvirket henviser vi til MR og deretter videre til ortopedisk vurdering ved behov. Behandlingen vi gir kan ikke reversere eller endre en spondylolistese.
Behandlingen vi gir er i stor grad rettet mot smertelette og å opprettholde god funksjon. Det kan dreie seg om mobiliseringer, manipulasjon og forskjellige muskelteknikker rundt smerteområdet. Trening og øvelser blir alltid anbefalt slik at styrke og stabilitet økes og opprettholdes.
Kildehenvisninger
- Spondylolysis and spondylolysisthesis av Ortohinfo Kilde
- Helena Saraste (1993) Spondylolysis and spondylolisthesis, Acta Orthopaedica Scandinavica, 64:sup251, 84-86, DOI: 10.3109/17453679309160129 kilde
- Weinstein JN. DO., et al, Surgical versus Nonsurgical Treatment for Lumbar Degenerative Spondylolisthesis, New England Journal of Medicine, 2007, 356;22, pp 2257-2270 Kilde
- Watters WC. MD., et al., An evidence-based clinical guideline for the diagnosis and treatment of degenerative lumbar spondylolysthesis, The Spine Journal, Jul 2009, Vol 9(7), pp 609-614 Kilde
- Ramakrishna, V.A.S., Chamoli, U., Viglione, L.L. et al. Mild (not severe) disc degeneration is implicated in the progression of bilateral L5 spondylolysis to spondylolisthesis. BMC Musculoskelet Disord 19, 98 (2018). Kilde
- Alqarni AM., Schneiders AG., Cook CE., Hendrick PA., Clinical tests to diagnose lumbar spondylolysis and spondylolisthesis: A systematic review, Physical Therapy in Sport, Aug 2015, Vol 16(3), pp 268-275 Kilde
- Kalichman, L., Hunter, D.J. Diagnosis and conservative management of degenerative lumbar spondylolisthesis. Eur Spine J 17, 327–335 (2008). Kilde
- Boyd E., Mundluru S., Chu A., Feldman DS., Outcome of Conservative Management in the Treatment of Symptomatic Spondylolysis and Grade I Spondylolisthesis, May 2018, Pediatrics, 142 Kilde
