En åpen kjevelås er når munnen er åpen og man ikke klarer å lukke den. En lukket kjevelås er når man kun får åpnet kjeven et lite stykke. Når lukket kjevelås skjer på den ene siden, vil ofte underkjeven bevege seg mot denne siden når man forsøker å åpne munnen.
Kjeveleddet er komplekst
Kjeveleddet er komplekst ledd som består av to leddflater og en liten disk/skive som ligger i midten. Disken ligger mellom de to leddflatene og er med på å kontrollere og begrense bevegelsen i kjeven, og også fordele kraften når vi biter tennene hardt sammen (1). Hos enkelte blir denne disken litt endret og kommer ut av sin normale stilling i leddet. Som regel vil disken komme på plass igjen ved åpning av munnen, og bli forskyvet ved lukking av leddet. Dette kalles diskusforskyvning med tilbakegang og er meget vanlig (2). Opp mot 33% av mennesker uten kjeveplager har dette, og det utvikler seg sjelden videre (3).
Dersom man har en diskusforskyvning, og den ikke går på plass igjen, får man det som kalles kjevelås. Hvorvidt det er snakk om åpen eller lukket kjevelås, kommer an på hvor disken har blitt feilposisjonert. Dersom den ligger for langt frem, får man lukket kjevelås, og dersom den ligger for langt tilbake får man åpen kjevelås. Åpen kjevelås kan man også få dersom man har kjeven ute av ledd, så dette må utelukkes før en eventuell reduksjon utprøves (4).
Akutt kjevelås
De største årsakene til akutt kjevelås er små og store fysiske uhell (5). Det er også en større sjanse for å få kjevelås for de som skjærer/gnisser tenner. Det er muligens fordi gnissingen over tid skaper en endring i disken inne i leddet (3). På grunn av sterk smerte og begrenset åpning, søker de fleste med kjevelås tidlig hjelp.
Dette er viktig for å minimere langvarig skade. Det er en klar sammenheng mellom artrose og kjevelås, og dersom kjeven ikke blir behandlet tidlig, øker sjansen for mer artrose og andre endringer i kjeveleddet senere (6). Hos barn og ungdom er kjeveleddet under utvikling og normal bevegelighet og belastning er viktig. Vedvarende kjevelås vil hemme denne naturlige belastningen som leddet trenger, og kan derfor påvirke den videre utviklingen av bein og leddstrukturer. I tillegg vil de også i tidlig alder ha stor sjanse for å utvikle artrose (7).
Behandling
Behandling av akutt kjevelås gjøres ikke hos kiropraktor. De beste resultatene får man her ved å kombinere artrocentese (skylling av leddet) med manipulasjon av kjeve. Når kjeven er bevegelig igjen, velger noen å bruke en spesiell biteskinne som holder leddet i riktig posisjon en stund etter behandling. Dersom man får gjentagende kjevelås, eller man ikke oppnår en god reposisjonering av leddet, blir ofte kirurgi vurdert (7, 8).
Dersom du kommer til oss med akutt kjevelås, vil du alltid bli sendt videre. Etter at kjeven har blitt redusert, kan vi imidlertid være behjelpelige med behandling av muskulatur og øvelser.
Vi opplever ofte at pasienter med kjeveproblemer også utvikler spenninger og smerte i nakke. Vi tar dermed en helhetlig tilnærming hos pasienter med kjeveproblematikk slik at funksjon og livskvalitet best mulig kan optimeres og opprettholdes.
Kildehenvisninger
- OSBORN, J.W. (1985), The disc of the human temporomandibular joint: design, function and failure. Journal of Oral Rehabilitation, 12: 279-293. doi:10.1111/j.1365-2842.1985.tb01283.x Kilde
- POLUHA, Rodrigo Lorenzi, CANALES, Giancarlo De la Torre, COSTA, Yuri Martins, GROSSMANN, Eduardo, BONJARDIM, Leonardo Rigoldi, & CONTI, Paulo César Rodrigues. (2019). Temporomandibular joint disc displacement with reduction: a review of mechanisms and clinical presentation. Journal of Applied Oral Science, 27, e20180433. Epub February 21, 2019 Kilde
- Katzberg, R. W., Westesson, P.-L., Tallents, R. H., & Drake, C. M. (1996). Anatomic disorders of the temporomandibular joint disc in asymptomatic subjects. Journal of Oral and Maxillofacial Surgery, 54(2), 147–153. doi:10.1016/s0278-2391(96)90435-8 Kilde
- Nitzan D.W. Temporomandibular joint «open lock» versus condylar dislocation: Signs and symptoms, imaging, treatment, and pathogenesis (2002) Journal of Oral and Maxillofacial Surgery, 60 (5) , pp. 506-511. Kilde
- Okeson JP. Joint intracapsular disorders: diagnostic and non surgical management considerations. Dent Clin North Am 2007;51:85–103. Kilde
- Dias, I. M., Cordeiro, P. C. deF., Devito, K. L., Tavares, M. L. F., Leite, I. C. G., & Tesch, R. deS. (2016). Evaluation of temporomandibular joint disc displacement as a risk factor for osteoarthrosis. International Journal of Oral and Maxillofacial Surgery, 45(3), 313–317. doi:10.1016/j.ijom.2015.09.016 kilde
- Lei, J., Yap, A. U.-J., Li, Y., Liu, M.-Q., & Fu, K.-Y. (2019). Clinical protocol for managing acute disc displacement without reduction: a magnetic resonance imaging evaluation. International Journal of Oral and Maxillofacial Surgery. doi:10.1016/j.ijom.2019.07.005 Kilde
- Tatli, U., Benlidayi, M. E., Ekren, O., & Salimov, F. (2017). Comparison of the effectiveness of three different treatment methods for temporomandibular joint disc displacement without reduction. International Journal of Oral and Maxillofacial Surgery, 46(5), 603–609. doi:10.1016/j.ijom.2017.01.018 Kilde
