Svimmelhet

Svimmelhet er et symptom mange kjenner igjen. Omtrent 5% av alle som presenterer til akuttmottaket er der på grunn av svimmelhet (1, 2), og 30% av mennesker lider av svimmelhet i løpet av livet (3). Sykdommen kan føles som om en selv eller omgivelsene snurrer, eller det kan være en gyngende følelse som om man er på båt. For noen er også svimmelhet symptomene veldig diffuse og kan være vanskelig å forklare. Svimmelhet er i seg selv ikke en sykdom, men kan være et symptom på flere forskjellige diagnoser som f.eks slag og annen hjerte og karsykdom, infeksjon, sykdom i balanseorganet, psykiske problemer, rusmisbruk, anemi, hormonelle problemer, nevrologiske problemer, post commotio og flere (4).

Når man opplever akutt svimmelhet er det ofte en skremmende opplevelse. Det kan føles som en selv, eller hele verden spinner. Veldig mange er umiddelbart redde for slag og tar derfor kontakt med legevakt eller ringer 113. Av de som presenterer til akuttmottaket med svimmelhet, har omtrent 15% en farlig årsak som krever umiddelbar behandling (5). Siden de potensielle diagnosene hos svimle pasienter er mange og viktige, har man lenge forsøkt å ha en effektiv kategorisering av svimmelhet som gjør det lett å komme til riktig diagnose. Dette har imidlertid vist seg å være vanskelig, og enkelte studier viser at helt opp mot 80% av pasienter med svimmelhet ikke har en klar diagnose (6).

Kategorisering av pasienter med svimmelhet

I lang tid ble pasienter med svimmelhet kategorisert utfra hvordan de beskrev symptomene. Dette ble kalt Drachman-Hart klassifisering og ble foreslått som en god måte å starte diagnoseprossessen på tilbake på 1970-tallet (7). Selv om man kan få viktig informasjon ved at pasienten beskriver hvordan symptomene arter seg, så fant man tidlig på 2000-tallet at denne metodikken førte til flere feildiagnoser på legevakt og akuttmottaket (8).

Over halvparten av pasientene ved akuttmottaket klarer ikke engang å beskrive svimmelheten sin tydelig (1). Man gikk dermed over fra å spørre om type symptomer, til å vektlegge triggere og timingen av svimmelheten. Ut fra dette klassifiseres svimmelheten til flere kategorier slik at man lettere kan bestemme hvilke tester som bør gjøres for å finne riktig diagnose og behandling (9).

1. Kronisk svimmel
2. Episodisk svimmel
3. Spontan, episodisk svimmel
4. Trigger-utløst episodisk svimmel
5. Akutt svimmel
6. Spontan, akutt svimmel
7. Akutt svimmel etter traume eller forgiftning

Denne kategoriseringen er i skrivende stund den gjeldende ved de fleste akuttmottak og legger grunnlaget for videre undersøkelser og om det eventuelt er behov for billeddiagnostikk.

Pasienter med svimmelhet hos Life Kiropraktikk

Når du som pasient kommer til oss for å få hjelp med svimmelhet kan du regne med å bli grundig undersøkt. Selv om du har blitt undersøkt både hos fastlege, legevakt eller på sykehus, gjør vi alltid egen undersøkelse basert på historien du forteller oss. Selv om de aller fleste årsakene til svimmelhet ikke er farlige, vil første steg alltid være å utelukke disse. Kiropraktorene på Life Kiropraktikk har ofte dialog med fastlege ved behov, og vi kan også henvise både til billeddiagnostikk og spesialisthelsetjenesten ved behov.

Mange av pasientene med svimmelhet som kommer til oss, har enten krystallsyke eller symptomene etter hjernerystelse. Vi har videobriller slik at krystallsyke korrekt kan diagnostisere og behandles basert på hvor i balanseorganet de ligger. Andre pasienter får rehabiliterende øvelser å gjøre hjemme som kan innebære både balansetrening, øyebevegelser og sansemotorisk trening.

Per-Øyvind Granlund har i tillegg til kiropaktorutdannelsen etterutdanning innen nevrologisk undersøkelse og vestibulær rehabilitering gjennom Carrick Insititute for Graduate Studies. Han skiller seg dermed fra de fleste andre kiropraktorer i undersøkelsen og forståelsen av svimmelhetsproblematikk og behandling av dette.

Kildehenvisninger

1. Newman‐Toker DE, Cannon LM, Stofferahn ME, Rothman RE, Hsieh YH, Zee DS. Imprecision in patient reports of dizziness symptom quality: a cross‐sectional study conducted in an acute care setting. Mayo Clin Proc. 2007; 82:1329–40. kilde
2. Newman-Toker DE, Hsieh YH, Camargo CA, Jr, Pelletier AJ, Butchy GT, Edlow JA. Spectrum of dizziness visits to US emergency departments: cross-sectional analysis from a nationally representative sample. Mayo Clin Proc. 2008;83(7):765–75. doi kilde
3. Strupp M, Kremmyda O, Brandt T. Pharmacotherapy of vestibular disorders and nystagmus. Semin Neurol. 2013;33(3):286–96. doi: Kilde
4. Spiegel R, Kirsch M, Rosin C, Rust H, Baumann T, Sutter R, et al. Dizziness in the emergency department: an update on diagnosis. Swiss Med Wkly. 2017;147:w14565 kilde
5. Newman-Toker DE, Hsieh YH, Camargo CA, Jr, et al. Spectrum of dizziness visits to US emergency departments: cross-sectional analysis from a nationally representative sample. Mayo Clin Proc. 2008;83(7):765–775 kilde
6. Bösner, S., Schwarm, S., Grevenrath, P. et al. Prevalence, aetiologies and prognosis of the symptom dizziness in primary care – a systematic review. BMC Fam Pract 19, 33 (2018). Kilde
7. Drachman DA, Hart CW. An approach to the dizzy patient. Neurology. 1972; 22(4): 323–334. kilde
8. Newman‐Toker D. Diagnosing Dizziness in the Emergency Department: Why “What Do You Mean by ‘Dizzy’?” Should Not Be the First Question You Ask [PhD dissertation]. Baltimore, MD: Johns Hopkins School of Medicine, 2007 kilde
9. TiTrATE, Newman-Toker, David E. et al. Neurologic Clinics, Volume 33, Issue 3, 577 – 599 kilde