Spenningshodepine

De fleste kjenner følelsen; en klemmende smerte i bakhodet i panna og noen ganger helt rundt hodet. Konsentrasjonen svikter lett, humøret må konstant løftes og lunta blir kortere. Det kalles ofte spenningshodepine, stresshodepine, ordinær hodepine, essensiell hodepine, muskelkontraksjonshodepine og til og med psykogen hodepine. Kjært barn har mange navn. Barnet, i dette tilfelle spenningshodepinen, er neppe ”kjært”, men det er veldig vanlig. Fra 30-80% av befolkningen opplever spenningshodepine i løpet av livet (1). I en Norsk studie fant man at hvert år har over 40% av befolkningen hodepine. Nesten 8% har både spenningshodepine og migrene (2).

Diagnose av spenningshodepine

Ved en diagnose, skal følgende kriterier oppfylles.

A) Hyppighet som avgjør om den er kronisk, episodisk, sjelden eller hyppig
B) Den varer fra et par timer til flere dager
C) Minst to av følgende karakteristikker

1. Begge sider av hodet
2. Pressende eller strammende følelse. Ikke pulserende
3. Mild eller moderat intensitet
4. Ikke forverret av fysisk aktivitet som f.eks gåtur eller trapper

D) Begge av følgende:

1. Ingen kvalme eller oppkast
2. En eller mindre av følgende: lysskyhet, lydskyhet

E) Ikke bedre klassifisert av andre hodepine-diagnoser (1)

Hodepiner varierer i hyppighet hos forskjellige pasienter. De heldige har sjelden, episodisk hodepine. Dette defineres som minst 10 spenningshodepiner, men bare 1 dag eller mindre per måned. Sjeldne utbrudd er utrolig vanlig, og bør verken sykeliggjøres eller behandles. Den gir svært liten innvirkning på livskvalitet, fordi den oppstår så sjeldent (1).

Hyppig, episodisk spenningshodepine forekommer i gjennomsnitt 1-14 ganger per mnd, i over 3 mnd i strekk. En kronisk spenningshodepine forekommer i gjennomsnitt mer 15 eller flere ganger per mnd i 3mnd i strekk. Denne formen for spenningshodepine oppfyller av og til også kriteriene for migrene (1).

Hvorfor får vi spenningshodepine?

Selv om spenningshodepine er meget vanlig, så er det dessverre fortsatt mye vi ikke vet om hvorfor de kommer. Foreløpig har men for det meste funnet sammenhenger med andre faktorer, men har ingen klare årsaker. Flere studier viser at både søvnproblemer, angst, depresjon og ømhet i muskulatur er mye vanligere hos mennesker som har spenningshodepine enn andre (3, 4, 5, 6, 7). Dette betyr imidlertid ikke at årsaken til spenningshodepine er de overnevnte.
Søvn

Søvnproblemer og hodepine-problematikk er assosiert med flere felles områder i hjernen, og man ser også at disse problemene ofte forekommer samtidig i pasienter. Omtrent 50% av pasienter som har enten spenningshodepine eller migrene, har samtidig søvnproblemer. Man ser også at jo dårligere søvn man ha, jo oftere har man utbrudd. Man er imidlertid ikke sikker på om søvnproblemene øker sjanse for utbrudd, eller omvendt. Det kan også være at det er en felles årsak for begge to. Under behandling av spenningshodepine, kan det et godt tiltak å se på søvnkvalitet, og utbedre dette ved behov (3, 4)

Angst, depresjon og muskelømhet

Sjansen for å ha depresjon eller angst er høyere dersom man har spenningshodepine. Jo oftere man har hodepine, jo større er sjansen for at man sliter med engstelse (A&T), Det kan også se ut som at det er en sammenheng mellom muskelømhet og engstelse i pasienter med spenningshodepine (6). Igjen ser man her kun en sammenheng, og ikke et årsaksforhold.

Som man ser over, er mekanismene bak spenningshodepine uklare, og en klar behandling av årsaken er dermed vanskelig. Det er imidlertid viktig å være klar over disse faktorene slik at strategier både for søvnkvalitet og mental helse kan inkluderes i en behandlingsplan. De fleste bruker også smertelindrende medisiner, men ved hyppige utbrudd må man være forsiktig slik at det ikke utvikles en medisinindusert hodepine.

Kiropraktoren vil diskutere de overnevnte faktorene med deg når undersøkelse og anamnese bekrefter spenningshodepine. Dermed kan vi best gi råd om hvordan du skal mestre livet fremover med færrest mulig utbrudd. Selvfølgelig vil vi også behandle bevegelsesapparatet for å minske smerte fra skuldre, nakke og øvre rygg. Som alltid vil vi la undersøkelsen styre hvor behandling og øvelser går.

Dersom du tror du har spenningshodepine, og vil ha en undersøkelse, kan du ringe 69 87 80 80 eller bestille en undersøkelse via linken på hjemmesiden.

Kildehenvisninger

1. Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. (2018). Cephalalgia, 38(1), 1–211. Kilde
2. Hagen, K., Åsberg, A.N., Uhlig, B.L. et al. The epidemiology of headache disorders: a face-to-face interview of participants in HUNT4. J Headache Pain 19, 25 (2018). Kilde
3. Fernández-de-las-Peñas, C., Fernández-Muñoz, J. J., Palacios-Ceña, M., Parás-Bravo, P., Cigarán-Méndez, M., & Navarro-Pardo, E. (2018). Sleep disturbances in tension-type headache and migraine. Therapeutic Advances in Neurological Disorders. Kilde
4. Oh JH, Cho SJ, Kim WJ, Yang KI, Yun CH, Chu MK. Insufficient Sleep in Tension-Type Headache: A Population Study. J Clin Neurol. 2018 Oct;14(4):566-573. Kilde
5. Song TJ, Cho SJ, Kim WJ, Yang KI, Yun CH, Chu MK. Anxiety and Depression in Tension-Type Headache: A Population-Based Study. PLoS One. 2016;11(10):e0165316. Published 2016 Oct 26. doi:10.1371/journal.pone.0165316 Kilde
6. Cigarán‐Méndez, M., Jiménez‐Antona, C., Parás‐Bravo, P., Fuensalida‐Novo, S., Rodríguez‐Jiménez, J. and Fernández‐de‐las‐Peñas, C. (2019), Active Trigger Points Are Associated With Anxiety and Widespread Pressure Pain Sensitivity in Women, but not Men, With Tension Type Headache. Pain Pract, 19: 522-529. doi:10.1111/papr.12775 Kilde
7. Bendtsen, L., Ashina, S., Moore, A. and Steiner, T.J. (2016), Muscles and their role in episodic tension‐type headache: implications for treatment. Eur J Pain, 20: 166-175. doi:10.1002/ejp.748 Kilde