Ammeproblemer?

I Norge er det bare 1% av babyer som aldri blir ammet. Etter en måned blir fortsatt hele 90% ammet. Etter dette går tallene fort nedover. Blant fire måneder gamle babyter blir 44% ammet, og blant seks måneder gamle blir 7% ammet[i]. WHO anbefaler fullamming frem til barnet er 6mnd[ii]. Hvorfor slutter mange kvinner å amme så tidlig?

Ammeproblemer helt fra start

De fleste kvinner ønsker nok å amme babyene sine, men noen opplever utfordringer fra begynnelsen av. Dette kan føre til mye smerte og frustrasjon som ofte blir forsterket dersom man i tillegg har et urolig barn. Ved ammeproblemer vil mange mødre søke etter svar og hjelp fra internett, jordmødre og sosialt nettverk.

Forskning viser at noen av hovedgrunnene til ammeproblemer er:

• Brystsmerte ved amming[iii]
• Utilstrekkelig melkeforsyning eller frykt/forestiling av dette[iv]
• Babyen har problemer grunnet dårlig plassering eller ubehag ved ammestilling
• Stramt tungebånd[v],[vi]
• Fødselskomplikasjoner[vii]

Komplikasjonser under fødselen og bruk av epidural er forbundet med kortere ammeperiode[viii],[ix]. Selv om det ikke vises en klar årsakssammenheng er det god grunn til at kvinner bør få god informasjon og veiledning umiddelbart ved ammingens oppstart og også tilgang på hjelp underveis dersom dette skulle trenges. Her i Norge kan du se på nettsiden ammehjelpen.no for mer informasjon, slik at man kan unngå ammeproblemer i større grad.

Noen faktorer som har vist seg å være hensiktsmessige for gode ammerutiner er:

• Dvs å gi babyen mest mulig tid hud-mot hud på mors bryst. Dette innebærer også bruk av bæresjal[x].
• God støtte fra partner. En studie fra Italia vista at kvinner som hadde positiv støtte fra sin partner enklere overvant sine ammeproblemer[xi].
• Klipping av tungebånd dersom dette er stramt[xii]. Dette gjøres av øre, nese, hals avdelingen etter henvisning fra lege, kiropraktor eller annet kyndig helsepersonell.
• Kiropraktisk behandling dersom det er en biomekansik komponent til at barnet har smerte eller ubehag i ammestilling[xiii].
• Støtte fra sosialt nettverk[xiv].
• Avvente bruk av smokk til amming er etablert[xv].

Ammeproblemer kan ha både fysiske og psykologiske faktorer

Forskning viser at det å lykkes med amming avhenger både av fysiske og psykososiale faktorer. Den viktigste psykososiale faktoren for å klare å fullamme til 6mnd er mestringstro. Mestringstro er troen på at man klarer noe som kan være problematisk, og ikke gi opp når problemer inntreffer. Her er det viktig at man ber om hjelp tidlig slik at eventuelle medisinske problemer blir oppdaget, man får råd om hvordan ammeproblemer kan løses og også hjelp til å avgjøre når eventuell tilskudd med morsmelkserstatning er riktig valg.

Hjelp med ammeproblemer hos Life kiropraktikk

Som helsearbeider og ammeforkjemper føler jeg at det er viktig at alle vordende foreldre får så god informasjon som mulig om amming og ammeproblemer. Dersom du trener mer hjelp eller informasjon, vennligst kontakt meg på karen@lifekiropraktikk.no

Kjildehenvisninger

1. [i] B. Lande, L. F. Andersen, a. Baerug, K. U. Trygg, K. Lund-Larsen, M. B. Veierød, G-E E Aa Bjørneboe, Infant feeding practices and associated factors in the first six months of life : The Norwegian Infant Nutrition Survey, Acta paediatrica (2003), Vol 92, 152-161. Kilde
2. [ii] World Health Organization: Kilde
3. [iii] Ahluwalia, I. B., Morrow, B., & Hsia, J. (2005). Why do women stop breastfeeding? Findings from the Pregnancy Risk Assessment and Monitoring System. Pediatrics, 116(6), 1408–1412. Kilde
4. [iv] Ahluwalia, I. B., Morrow, B., & Hsia, J. (2005). Why do women stop breastfeeding? Findings from the Pregnancy Risk Assessment and Monitoring System. Pediatrics, 116(6), 1408–1412. Kilde
5. [v] Kumar, M., & Kalke, E. (2012). Tongue-tie, breastfeeding difficulties and the role of Frenotomy. Acta Paediatrica (Oslo, Norway : 1992), 101(7), 687–9. Kilde
6. [vi] Geddes, D. T., Langton, D. B., Gollow, I., Jacobs, L. A., Hartmann, P. E., & Simmer, K. (2008). Frenulotomy for breastfeeding infants with ankyloglossia: effect on milk removal and sucking mechanism as imaged by ultrasound. Pediatrics, 122(1), e188–94. Kilde
7. [vii] Brown, A., & Jordan, S. (2013). Impact of birth complications on breastfeeding duration: An internet survey. Journal of Advanced Nursing, 69(4), 828–839. Kilde
8. [viii] Torvaldsen, S., Roberts, C. L., Simpson, J. M., Thompson, J. F., & Ellwood, D. A. (2006). Intrapartum epidural analgesia and breastfeeding: a prospective cohort study. International Breastfeeding Journal, 1(1), 24. doi:10.1186/1746-4358-1-24. Kilde
9. [ix] Brown, A., & Jordan, S. (2013). Impact of birth complications on breastfeeding duration: An internet survey. Journal of Advanced Nursing, 69(4), 828–839. doi:10.1111/j.1365-2648.2012.06067.x. Kilde
10. [x] Chiu, Sheau Huey, Anderson, Gene Cranston, Burkhammer, Maria D. (2005). Newborn temperature during skin-to-skin breastfeeding in couples having breastfeeding difficulties, Birth, 32(2), p115-112. Kilde
11. [xi] Pisacane, A., Continisio, G. I., Aldinucci, M., D’Amora, S., & Continisio, P. (2005). A controlled trial of the father’s role in breastfeeding promotion. Pediatrics, 116(4), e494–e498. doi:10.1542/peds.2005-0479. Kilde
12. [xii] Geddes, D. T., Langton, D. B., Gollow, I., Jacobs, L. A., Hartmann, P. E., & Simmer, K. (2008). Frenulotomy for breastfeeding infants with ankyloglossia: effect on milk removal and sucking mechanism as imaged by ultrasound. Pediatrics, 122(1), e188–94. Kilde
13. [xiii] Miller, J. E., Miller, L., Sulesund, A.-K., & Yevtushenko, A. (2009). Contribution of chiropractic therapy to resolving suboptimal breastfeeding: a case series of 114 infants. Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics, 32(8), 670–4. Kilde
14. [xiv] [xiv]Meedya, S., Fahy, K., & Kable, A. (2010). Factors that positively influence breastfeeding duration to 6 months: A literature review. Women and Birth, 23(4), 135–145. Kilde
15. [xv] Kronborg, H., & Væth, M. (2009). How Are Effective Breastfeeding Technique and Pacifier Use Related to Breastfeeding Problems and Breastfeeding Duration? Birth, 36(1), 34–42. Kilde