Revmatisme er et uttrykk som ofte blir brukt om ulike smerter i muskler og ledd uten klar årsak. Revmatisme må ikke forveksles med leddgikt, også kalt revmatisk artritt, som forårsaker smertefulle og hovne ledd fordi kroppens immunforsvar angriper eget vev. Revmatisk artritt er en egen sykdom som starter med smerte og hevelser i små ledd i hender og føtter før det utvikles videre til å påvirke flere og større ledd. Denne sykdommen kan man få i alle aldre, men den debuterer typisk sett i 50-årene.
Det er imidlertid mange sykdommer som faller innenfor det som på folkemunne kalles revmatisme. Revmatologi omfatter også spondyloartropatier som Bechterev´s sykdom, psoriasis artritt, reaktiv artritt, enteropatisk artritt og uspesifikk artritt (2). Selv om det er utviklet diagnose-kriterier for disse sykdommene (4), ser vi klinisk at mange pasienter føler at de har revmatisme, men allikevel faller utenfor kriteriene.
Diagnose av revmatisme/spondyloartropati
Man begynner ofte å mistenke revmatisme ved inflammatoriske ryggsmerter i pasienter yngre enn 45 år. Inflammatorisk ryggsmerte er karakterisert av en gradvis debut i pasienter yngre enn 45år. Det er ofte nattsmerter som forbedres etter pasienten har stått opp – etter en ekstra stiv periode først på morgenen. Smertene bedre ofte ved aktivitet, men bedres ikke ved hvile.
Dersom man i tillegg til inflammatorisk ryggsmerte har en eller flere av følgende symptomer bør vurdere om videre utredning for revmatisme er nødvendig hos autorisert helsepersonell (4):
- En hoven finger uten årsak
- Øyebetennelser
- Betennelse på baksiden av hælen
- Psoriasis
- Ulcerøs colitt eller Chron´s sykdom
- Noen i familien med sykdommen
- God smertelindring av betennelsesdempende medikamenter
Videre utredning når symptomene tyder på revmatisme inkluderer ofte blodprøve hos fastlege og MR for å se etter tegn på inflammasjon eller andre forandringer i leddene. Selv om disse retningslinjene er godt dokumentert i litteraturen, er det også noe diskusjoner fordi spesifisiteten på tegnene man ser etter på MR er noe lav. Dette kan føre til at pasienter feilaktig får diagnosen.
Tidlig diagnose gir bedre utfall
De siste årene har medisinsk utvikling gjort store fremskritt i behandlingen av de forskjellige formene for revmatisme. Man har foreløpig ingen medisiner som kan kurere disse formene for sykdommen, men sjansen er allikevel stor for å få en god livskvalitet. I tillegg til å ha medisiner som gir smertelette, har man nå også sykdomsmodifiserende medisiner som kan forebygge skade av leddene. Disse medisinene har best effekt dersom de påbegynnes tidlig i sykdomsforløpet.
En tidligst mulig diagnose på revmatisme er dermed viktig for best mulig livskvalitet senere i livet (1). Selv om kriteriene for diagnosen er relativt klare, har det vist seg at implementeringen av disse i klinisk praksis ikke er så enkel som man skulle tro. Det er dermed diagnose-prosessen som er det største hinderet for tidlig oppstart av medisinering ved sykdommen (5) Tidlig oppstart av medisinering er spesielt viktig ved barne-revmatisme, de dette i noen tilfeller kan påvirke livskvaliteten i meget stor grad i store deler av pasientens liv og barndom (3)
Kiropraktikk og revmatisme
Når du kommer til kiropraktoren vil vi alltid ta en grundig anamnese først der du blir spurt om medisiner, sykdom og mye, mye mer. Det er her det er viktig at du som pasient forteller om du lider av revmatisme. Dersom du ikke allerede har påvist revmatisme, vil kiropraktoren gjennom denne utspørringen avdekke tegn og symptomer som kan antyde en revmatisme diagnose. Ved behov vil vi startet en dialog med fastlege slik at en passende utredning kan påbegynnes. Vi som kiropraktorer kan henvise til nødvendig billeddiagnostikk, men fastlege må ta blodprøver. Dersom utredning i primærhelsetjenesten styrker mistanke om revmatisme, vil enten fastlege starte medisinsk behandling, eller sende videre til revmatologisk konsultasjon i spesialisthelsetjenesten.
Mange pasienter med forskjellige typer revmatisme får god smertelindring av behandling hos kiropraktor. Det er imidlertid viktig at vi er klar over diagnosen, slik at vi får tilrettelagt behandlingen de endringene som kan skje ved revmatisme. Vi kan imidlertid ikke kurere sykdommen, men heller jobbe med å forbedre smerte og funksjon slik at livet kan leves mye bedre med sykdommen.
Kildehenvisninger
- Helsebiblioteket, Pasient informasjon. Leddgikt – revmatoid artritt, oversatt fra BMJ Best practice. Kilde
- Akgul O, Ozgocmen S. Classification criteria for spondyloarthropathies. World J Orthop. 2011;2(12):107–115. doi:10.5312/wjo.v2.i12.07. Kilde
- Tobe Momah T, Ray L. Juvenile idiopathic arthritis: Old disease, new tactics, The Journal of Family Practice, 2019, March, Vol 68, E8-E13. Kilde
- Sieper J, Rudwaleit M, Baraliakos X, et al The Assessment of SpondyloArthritis international Society (ASAS) handbook: a guide to assess spondyloarthritis. Annals of the Rheumatic Diseases 2009;68:ii1-ii44. Kilde
- Dubreuil M, Deodhar AA. Axial spondyloarthritis classification criteria: the debate continues. Curr Opin Rheumatol. 2017;29(4):317–322. doi:10.1097/BOR.0000000000000402. Kilde
