Mange av pasientene som kommer til oss for hjelp har det de selv kaller dataplager. De har en kontorjobb og tilbringer mesteparten av arbeidsdagen foran dataskjermen. Som kiropraktorer er vi av den oppfatning at kroppen er ikke skapt for å være i ro, og den trives best med jevnlig, variert bevegelse og belastning. Når man da har en kontorjobb er man for det meste i ro, og bevegelsene som gjøres er små og ensformige. Derfor er det ikke rart at dataplager melder seg.
Hvor kjennes dataplager?
De vanligste områdene for kontorarbeidere å få sine dataplager er i nakke/skuldre og i korsryggen (1,2).
- Hvert år har 27-48% av kontorarbeidere nakkesmerter (1,2,3)
- For 11-14% av disse er smertene så intense at de hindrer deler av pasientens daglige aktivitet (3)
- 16-25% av kontorarbeidere har korsryggsmerter som sine dataplager hvert år (4).
Hvorfor kommer dataplager?
Vi opplever at selv om mange pasienter har en meget mekanisk forklaringsmodell på sine smerter, er det nå flere og flere som opplever at det mange andre faktorer som påvirker muskel- og skjelettsmerter. Vi er hele mennesker og smertene er et resultat av hvordan vi opplever hele livet. Dataplager er heller intet unntak. Selv om både langvarig sitting, og økt tid med hodet fremoverbøyd har sammenheng med smerter, har også kontorarbeidere mer smerter når de er mentalt slitne og arbeidsplassen er underbemannet (5).
Studier viser også at psykisk stress hos kontorarbeidere øker dataplager i skuldre og nakke, og økt arbeidsmengde øker korsryggsmerter (6). Noe som kan være enda vanskeligere å forstå, er hvordan kulturelle forskjellene spiller inn på smerte. Når psykososiale faktorer og deltakernes tendens til å oppleve fysiske plager av psykisk og sosialt stress ble utlignet, var det fortsatt opp mot 8 ganger forskjell i dataplager for samme jobb i forskjellige land. Det var til og med forskjeller i samme land, i forskjellige tidsepoker (7).
Forfatterne forklarer dette med at arbeidernes dataplager er påvirket i stor grad av kulturens oppfatning av hvor skadelig kontorarbeid er. De fleste har hørt om placebo, altså at man blir bedre av behandling uten effekt dersom man tror det fungerer. Dette er et eksempel på det motsatte, som kalles nocebo. Det er en nevrofysiologisk effekt der man får et dårlig resultat, eller blir verre av en faktor man tror er skadelig. Her tror altså forskerne at dataplager øker dersom arbeiderne tror at kontorjobben er skadelig.
Behandling
Heldigvis har man også funnet tiltak som kan redusere dataplager. For å lette på dataplager er trening en faktor man ikke kommer utenom. Man kan trene spesifikt mot plagene man opplever, eller bare drive lystbetont og allsidig trening. Begge disse alternativene reduserer dataplager betydelig (8). Min erfaring er at lystbetont trening er mye lettere for pasienter å opprettholde i lengden enn øvelser som over tid fort blir kjedelige og ensformige. Den beste treningen for deg er som regel det du liker best.
Et annet tiltak som har gitt lovende resultater på å redusere dataplager er å variere mellom å stå og sitte (9). Arbeidere som tok pauser fra varig sitting ved å bruke heve-senke pult, ta gående møter osv., hadde mindre nakke- og skuldersmerter etter 3 måneder enn de som satt like mye stille som vanlig. Redusering av varig sitting hadde dessverre ingen effekt på korsryggsmerter hos kontorarbeidere.
Kiropraktikk og dataplager
Mange av våre pasienter kommer med dataplager de ønsker hjelp med. Vi vil alltid prøve å se smertene i perspektiv med pasientens hele livssituasjon. Etter en grundig undersøkelse og en god prat, kartlegger vi hva som er mest sannsynlig årsak til pasientens dataplager. Etter dette følger rådføring om trening og arbeidstilpasning, deretter følger smertelettende behandlingsteknikker. Behandlingsteknikkene tilpasses pasientens ønsker, generelle helse og hvordan dataplagene presenterer. Målet er alltid å gi rask smertelindring og samtidig skape en god endring i arbeidsvaner og treningsrutiner slik at dataplagene presenterer i minst mulig grad i fremtiden.
Kildehenvisninger
- Andersen LL, Mortensen OS, Hansen JV, Burr H. A prospective cohort study on severe pain as a risk factor for long-term sickness absence in blue- and white-collar workers. Occup Environ Med. 2011;68(8):590-2. Kilde
- Janwantanakul P, Pensri P, Jiamjarasrangsri V, Sinsongsook T. Prevalence of self-reported musculoskeletal symptoms among office workers. Occup Med (Lond). 2008;58(6):436-8. Kilde
- Cote P, van der Velde G, Cassidy JD, Carroll LJ, Hogg-Johnson S, Holm LW, et al. The burden and determinants of neck pain in workers: results of the Bone and Joint Decade 2000-2010 Task Force on Neck Pain and Its Associated Disorders. J Manipulative Physiol Ther. 2009;32(2 Suppl):S70-86. Kilde
- Gupta N, Christiansen CS, Hallman DM, Korshoj M, Carneiro IG, Holtermann A. Is objectively measured sitting time associated with low back pain? A cross-sectional investigation in the NOMAD study. PLoS One. 2015;10(3):e0121159. Kilde
- Cagnie, B., Danneels, L., Van Tiggelen, D. et al. Individual and work related risk factors for neck pain among office workers: a cross sectional study. Eur Spine J 16, 679–686 (2007). Kilde
- Cho C, Hwang Y, Cherng R. Musculoskeletal Symptoms and Associated Risk Factors Among Office Workers With High Workload Computer Use, Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics, 2012 vol: 35 (7) pp: 534-540. Kilde
- D Coggon et al., Disabling musculoskeletal pain in working populations: Is it the job, the person, or the culture?
Pain, 154 (2013), pp. 856-863. Kilde - Andersen L et al., Effect of physical exercise interventions on musculoskeletal pain in all body regions among office workers: A one-year randomized controlled trial, Manual Therapy, 2010 vol: 15 (1) pp: 100-104. Kilde
9. Danquah, Ida Høgstedt, et al. “Effects on Musculoskeletal Pain from ‘Take a Stand!» a Cluster-Randomized Controlled Trial Reducing Sitting Time among Office Workers.” Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, vol. 43, no. 4, 2017, pp. 350–357. JSTOR, Kilde
